ANTENA/norway review
1. Camino del sol
2. To climb the cliff
3. Silly things
4. Sissexa
5. Achilles
6. Bye bye Papaye
7. Noelle A Hawai
8. Les demoiselles de rochefort
9. Spiral staircase
10. Unable
11. The boy from Ipanema
12. Seaside weekend
13. Frantz
14. Ingenuos
Camino del sol
Antena
I amar prestar sen:
han mathon ne nen, han mathon ne chae...
a han noston ned wilith.
Du tror kanskje du har hørt dem på Petre. Du tar feil.
Den franske jenteelektronika-trioen Antena, ga ikke ut særlig mange utgivelser på det europeiske søsterselskapet til Factory Records. Mest kjent er de for den horror-monotone casiocoveren av Stan Getz sin nutrasweetklassiker ”The girl from Ipanema". Selvsagt heter den ”The boy from Ipanema”. Selvsagt.
EP-en ”Camino del sol” kom egentlig ut i 1980, men ble utvidet til en fullengder i 1982, som i følge hefteteksten skapte forvirring. Anmelderne rev seg i håret, prøvde å stirre platen i senk, brukte den til frisbee og dartskive – alt annet enn å anmelde den. Ingen klarte å knekke koden.
Og så forsvant Antena.
And some things that should not have been forgotten...were lost.
History became legend...legend became myth...
Jada, mythos meg her, og mythos meg der. Hysj nå.
21 år senere har det lille selskapet Numerogroup forbannet seg over verdens utilstrekkelighet og gitt ut ”Camino del sol” på nytt. Den har ikke blitt en dag eldre. Faktisk er det noe med denne Joy Division møter Jane Birkin på mambokurs-følelsen. Noe som gjør at dette sparker vel så mye rompe som en hvilken som helst Warp-skive.
Det er svalt som marmor, men varmer som en sør-europeisk sommerdag omtrent i midten av juli. Det er fraværende og liksom postmodernistisk, men har samtidig en nærhet i seg som ikke er en selvfølge i elektronisk musikk i dag.
And we forgot the taste of bread, the sound of trees,
the softness of the wind ... We even forgot our own name.
Jaja, de har skjønt poenget nå. Hysj.
It's mine! My own. It came to me. My precious.
Hysj, sa jeg!
Dette er sommerplaten for deg som ikke liker å få sola midt i øynene. Men som like fullt liker å sitte i den varme delen av skyggen. Dette er platen for deg som ikke helt liker Pet Shop Boys, men ikke helt forstår hvorfor. Dette er platen for deg som vet at Casio ikke bare er en klokke.
And we forgot the taste of bread, the sound of trees,
the softness of the wind. We even forgot our own name...
2. To climb the cliff
3. Silly things
4. Sissexa
5. Achilles
6. Bye bye Papaye
7. Noelle A Hawai
8. Les demoiselles de rochefort
9. Spiral staircase
10. Unable
11. The boy from Ipanema
12. Seaside weekend
13. Frantz
14. Ingenuos
Camino del sol
Antena
I amar prestar sen:
han mathon ne nen, han mathon ne chae...
a han noston ned wilith.
Du tror kanskje du har hørt dem på Petre. Du tar feil.
Den franske jenteelektronika-trioen Antena, ga ikke ut særlig mange utgivelser på det europeiske søsterselskapet til Factory Records. Mest kjent er de for den horror-monotone casiocoveren av Stan Getz sin nutrasweetklassiker ”The girl from Ipanema". Selvsagt heter den ”The boy from Ipanema”. Selvsagt.
EP-en ”Camino del sol” kom egentlig ut i 1980, men ble utvidet til en fullengder i 1982, som i følge hefteteksten skapte forvirring. Anmelderne rev seg i håret, prøvde å stirre platen i senk, brukte den til frisbee og dartskive – alt annet enn å anmelde den. Ingen klarte å knekke koden.
Og så forsvant Antena.
And some things that should not have been forgotten...were lost.
History became legend...legend became myth...
Jada, mythos meg her, og mythos meg der. Hysj nå.
21 år senere har det lille selskapet Numerogroup forbannet seg over verdens utilstrekkelighet og gitt ut ”Camino del sol” på nytt. Den har ikke blitt en dag eldre. Faktisk er det noe med denne Joy Division møter Jane Birkin på mambokurs-følelsen. Noe som gjør at dette sparker vel så mye rompe som en hvilken som helst Warp-skive.
Det er svalt som marmor, men varmer som en sør-europeisk sommerdag omtrent i midten av juli. Det er fraværende og liksom postmodernistisk, men har samtidig en nærhet i seg som ikke er en selvfølge i elektronisk musikk i dag.
And we forgot the taste of bread, the sound of trees,
the softness of the wind ... We even forgot our own name.
Jaja, de har skjønt poenget nå. Hysj.
It's mine! My own. It came to me. My precious.
Hysj, sa jeg!
Dette er sommerplaten for deg som ikke liker å få sola midt i øynene. Men som like fullt liker å sitte i den varme delen av skyggen. Dette er platen for deg som ikke helt liker Pet Shop Boys, men ikke helt forstår hvorfor. Dette er platen for deg som vet at Casio ikke bare er en klokke.
And we forgot the taste of bread, the sound of trees,
the softness of the wind. We even forgot our own name...
posted by Isabelle Antena at 8:30 AM
<< Home